GENA utfører flere forskningsprosjekter, og gjerne i samarbeid med Mastergradsstudenter. Nedenfor er noen av prosjektene beskrevet:

1. OVERLEVELSE AV DNA I BLOD- OG SÆD SPOR

Formålet er å utføre forsøk for å få kunnskap om overlevelse av DNA i biologiske spor ved lagring over tid før DNA ekstraksjon og analyse. Prosjektet gjennomføres som et tidskurveforsøk over 12 måneder hvor vi ser på utbytte og kvalitet på DNA i blod eller sædflekker avsatt i forskjellige fortynninger på tøy som oppbevares i romtemperatur. GENA mottar SkatteFUNN midler fra Norges Forskningsråd i 2009-2010.

2. SEKUNDÆR OVERFØRING AV DNA

GENA inngikk i april 2006 et forskningsamarbeid med Staffordshire University, Stoke-on-Trent, Staffordshire, i England. Prosjektet ble ledet av professor dr. Andrew Jackson ved Department of Forensic Science (1). Ekstern veileder på forskningsprosjektet var dr. Ragne Kristin Farmen i GENA.

En doktorgradsstudent og en MSc student, begge studenter innen fagfeltet Forensic Science, har utført DNA profilering i GENAs laboratorium på DNA fra fingeravtrykk, såkalt LCN (low copy number DNA) analyser. Ni personer har avgitt DNA ved å håndere gjenstander, slik at "shedder" status er bestemt (2). Det er bevist at personers evne til å avsette DNA varierer, selv om grunnen til disse forskjellene ikke ennå er forklart. Personers evne til bringe med seg andres DNA til gjenstander ble undersøkt, og viser at dette er mulig. Dårlige avsettere av DNA ("poor shedders") viser at de avsetter den andres DNA og ikke sin egen på gjenstander som berøres etter håndhilsing. Personer kunne også ta med seg en annens DNA fra en gjenstand som ble berørt av begge personene.

Forsøkene er relevante i forbindelse med tolkningen av DNA bevis i kriminalsaker, og viser at det er viktig å vurdere denne typen DNA bevis i sammenheng med andre bevis. GENA var 6. desember 2006 sakkyndig vitne i NOKAS-saken i Gulating lagmannsrett for å beskrive LCN DNA typing og tolkningen av slike bevis basert på egen og andres forskning.

Forskningsprosjektet ble delfinansiert med SkatteFUNN midler.

(1) Forfatter av boken "Forensic Science"; Jackson and Jackson, Pearson Prentice Hall, 2004.

(2) Les også "The propensity of individuals to deposit DNA and secondary transfer of low level DNA from individuals to inert surfaces", av Alex Lowe et al. (Forensic Science Services UK), Forensic Science International nr. 129 (2002) s. 25-34.

Arbeidet er publisert i Forensic Science International: Genetics Supplement series 1 (2008) 415-417.

3. OVERLEVELSE AV SÆDCELLER I TRUSER ETTER MASKINVASK

Målet med GENAs forskning er å få kunnskap som er viktig for bevistolkning. Kan DNA fra sæd overleve på truser som er vasket, og føre til feiltolkning av DNA funn som et "ferskt spor" i etterforskning av sedelighet? Det er selvfølgelig snakk om svært lite DNA, men er det mulig? Dette har GENA undersøkt nærmere, og presenterte på ISFG konferansen 2007 (Institutes of Forensic Genetics) følgende funn:

Spermatozoa recovered on laundered clothing

Traces of sperm cells recovered on clothing impose challenges as to the interpretation of such findings in sexual assult cases. The manner of deposition may not be readily determined, clothing may have been washed intentionally, or the findings may not be related to the incidence under investigation. Scarce litterature suggests that spermatozoa can indeed survive machinewash and be useful for DNA typing. In an experimental study, 0.5 mL of thawed semen, from a mixture of five donors, where applied onto each of 30 new cotton briefs. The stains were allowed to dry for 24 hours in open air, before the briefs were split into sets of 10 and laundered in a new AEG® machine on programmes 40°C (80 minutes), 60°C (90 minutes) or 60°C with fabric softener added. In all cases OMOColor detergent was used. DNA was recovered on all 30 items, and sperm cells were visualised under 40 X magnification on 66% of the laundered underwear; whereof all of the cotton briefs washed on 40°C. Human DNA quantification by Quantifiler (Applied Biosystems) on the ABI 7300 Real-Time PCR System showed that the highets amounts of DNA were recovered when using the 40°C programme. Interpretational caution must be applied when examining a possible stain even when testing positive for acid phosphatase activity, which may come from normal vaginal secretions, but may be coinciding with spermatozoa retained after laundering.

Arbeidet er publisert i Forensic Science International: Genetics Supplement series 1 (2008) 418-420.

4. DNA TYPING AV HÅR SOM ER KJEMIKALIE- ELLER STRUKTURBEHANDLET

I enkelte etterforskninger finner en ikke kroppsvæsker eller andre biologiske spor enn hår. Dersom hårene har røtter, og det er mange celler fordi hårene er dratt ut av hodet, så er dette en grei jobb for DNA analytikeren. Men, dersom det ikke er røtter på hårene benytter vi mitokondriell DNA typing. mtDNA finnes i hår, bein og tenner, og brukes for eksempel til identifisering av skjelletter. Resultatene viste at det er vanskeligere å mtDNA type sort tykt hår enn andre hårtyper (rødt, blondt, brunt). Dette skyldes mest trolig tettheten på pigmenter i håret, som virker hemmende på PCR. Hvorvidt håret var farget eller strukturbehandlet var ikke av signifikant betydning.

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Universitetet for Miljø og Bioteknologi, UMB.